Instagram vokser og vokser

Nærmere 1,3 milliarder mennesker har kinesisk som sitt første språk, men ca 53 % av alle websider i verden er på engelsk. Det er bare noen av flere fakta om vår digitale hverdag.
Vil du ha det litt gøy med å se på alle lands bruk av sosiale medier kan du sjekke ut https://napoleoncat.com/stats/
I Norge er det nesten 3,6 millioner Facebook-brukere og 2,3 millioner Instagrammere. Det varierer fra land til land, men Instagram er uansett blant verdens mest voksende sosiale nettverk. Etter at plattformen ble kjøpt opp av Facebook, er Instagram også blitt en av de viktigste kommersielle plattformene for salg og merkevarebygging av produkter og tjenester.
I 2020 vil flere være på internett globalt enn de som ikke er på nett. Det er vel good news?! 3,1 millioner nordmenn er på nett daglig og 2,9 millioner av disse er på nett med mobilen. Ja da er det vel bare en ting å gjøre; tilpasse alt til dingsen alle går rundt med, sover med, jobber med, underholder seg med.
Vi scroller visst 40 % raskere på mobil enn på en desktop. Det sier litt om hvor «to the point» du må være i kommunikasjonen! Vi har fått et nytt språk på digitale flater; det visuelle.
I 2020 regner man med at 85 % av kundeinteraksjoner foregår via bots og chats. Ikke minst mener man at over 80% av all konsumenttrafikk vil være video innen 2021.
Landegrenser er visket ut, netthandelen bryr seg ikke om land, selv om myndighetene gjør det de kan for å beskytte nasjonalt næringsliv. Det spørs om de kan vinne. 2 av 3 netthandlere har kjøpt varer fra utlandet. Omtrent 90% handler via mobilen! Nå utvikles shopping i stadig større grad på Instagram, der man ikke behøver forlate plattformen for å handle, og stadig flere annonserer i Instagram stories. Det er bare å følge med og prøve seg frem.
Tips for å lykkes på sosiale medier er;
Noen tips til slutt for å finne ut hva du vil med din kommunikasjon. Svar på dette:
Da er det bare å sette i gang med video, stories og bilder. Last ned apper for bilder og video, og begynn å leke.
I sommer skrev et dusin konservative organisasjoner i USA protestbrev til tech-gigantene fordi de mener selskaper som Amazon, Apple, Google, Facebook og Twitter sensurerer meninger som ligger godt til høyre. Organisasjonene ba om innblikk i algoritmene som brukes for å luke ut innhold og styre søk, og de ville ha en definisjon på «hatefulle ytringer».
Hvem skal bestemme hva som er hatefulle ytringer?
Funky økonomiprofessor og kjendis, Kjell Nordström, har sagt at Google har så stor global makt at det vil bli nødvendig å stykke opp selskapet for å spre makten på flere. Vi får se. I mellomtiden har disse selskapene, lokalisert i Silicon Valley, som i stor grad representerer én kultur både politisk og geografisk, så mye makt at de kan definere hva som er «hateful speech», hva som er «akseptabelt» og hva som er «rasisme», eller «farlig». Det er en kjent sak at de driver med «shadow banning» – fremmer meninger og politiske aktører de liker, og gjør det vanskeligere for dem de ikke liker.
Vi ser dette i Norge også. Sekulære krefter, ofte med muslimsk bakgrunn, som er engasjert i forskjellige organisasjoner som vil fremme demokrati, likestilling og religions- og ytringsfrihet og som derfor driver med aktiv religions- og kulturkritikk, får jevnlig stengt sine Facebookprofiler fordi noen (ofte sterkt religiøse krefter) har klaget dem inn for støtende innhold. Det samme gjelder en rekke profiler som driver med beinhard satire i Charlie Hebdo tradisjon. Deres Facebook-profiler blir stengt ned gang på gang.
De krenkede vinner
Resultatet er at de konservativt religiøse stemmene får styre store deler av debatten online fordi de blir «krenket». Ofte med velsignelse fra en del støttespillere fra den politiske venstresiden i en misforstått solidaritet for det de tror er de undertrykte. Moderne, sekulære mennesker blir veldig sjeldent «krenket». Det vil si at de «krenkede» får herje fritt og får lov til å lukke munnen til religions- og kulturkritikere som har flyktet til Vesten, nettopp for å slippe sensur og straff for sine meninger. I tillegg blir ytre høyrekrefter ofre for sensur.
Det siste som har skjedd er noe helt nytt. Facebook, Apple og Spotify har i et koordinert tiltak fjernet den konspiratoriske Alex Jones og hans kanal InfoWars fullstendig fra deres plattformer på samme tid. Plutselig. I fora på Reddit sies at nedstengingen skjedde etter at InfoWars avslørte hvordan Facebook og Google driver med politisk sensur, i tillegg til at Jones stilte spørsmål ved opprullingen av Sandy Hook massakren. Selv om Jones virker som en mer eller mindre gal konspirator som ikke akkurat bringer verden videre, stiller han spørsmål ved makten og ikke minst har han millioner av følgere.
«Hatespeech» eller «hatefulle ytringer» er ikke del av offisiell lovgivning. Definisjonen er individuell og følelsesbasert. Er det blitt slik at flere og flere kanaler på nett blir ofre for krenkelseshysteri og én gruppes definisjon av «hatefulle ytringer» hver gang de ikke liker noe?
Innskrenket ytringsfrihet og økt polarisering – samme sak
Det er en farlig utvikling fordi vi er avhengig av en fri presse, og av en total, nesten totalitær ytringsfrihet, der friheten til å ytre seg står sterkere enn hensyntagen til de krenkede. Hvis unge idealister i Silicon Valley skal sensurere innhold og bestemme hvem som får ytre seg, fjerne talspersoner med millioner av følgere fordi de ikke er enige, ja, da bidrar de til det motsatte av det de ønsker. Enda mer polarisering. De tror selv at de hindrer polarisering ved å fjerne en del «far right» stemmer, konspiratoriske kanaler og Trump-støttespillere etc, men de styrker deres teorier enda mer, polariserer og trykket øker i trykk-kokerne.
Ytringsfrihet bør være et ufravikelig prinsipp og en ufravikelig rettighet i Vestens demokratier. Å kneble ytringsfriheten er som alkoholforbudet i depresjonstiden i USA. Det var begynnelsen på en rå mafia, ulovlig handel, kriminalitet og alkoholforbruket gikk heller opp enn ned. Sensur er ikke løsningen, og det er i hvert fall ikke Google, Facebook, Apple og Spotify sin oppgave.
Slik sensur vil gjøre så mange millioner mennesker forbanna, at det vil styrke nettopp de kreftene som Silicon Valley ønsker å svekke. Den engelske aktivisten Tommy Robinson er et annet eksempel. Jo mer han knebles av det britiske «establishment», av tradisjonelle medier, sosiale plattformer og Google, jo mer oppmerksomhet og flere følgere får han.
Slik sensur kan svekke tilliten til medier, myndigheter og store selskaper. Tillit er limet i et moderne samfunn. Google, Facebook og deres venner bør tenke seg godt om før de sensurerer innhold. Hva mener dere?
Verdens største mediehus, Facebook, er blitt lovens vokter. Bare i Norge er det 3,3 millioner Facebook-brukere. I verden over 1 milliard. Er det en oppgave Facebook kan takle?
Nå er EU kommet med lovgivning mot såkalt ”hatespeech” som krever at Facebook, Twitter, Youtube, Microsoft skal fjerne upassende innhold innen 24 timer.
Les mer om loven her: http://www.reuters.com/article/us-eu-facebook-twitter-hatecrime-idUSKCN0YM0VJ
Skal EU og sosiale plattformer bestemme hva som er upassende?
Hvem skal definere hva som er krenkende i en verden full av konflikt?
Vi er blitt vitne til en massakre på homofile i Orlando. Drapsmannen, og mange med ham, blir krenket av at andre får leve ut sin seksuelle legning. Skal Facebook ta hensyn til de homofile eller til de som tolker religionskritikk og støtte til homofile som hatefulle ytringer?
Religiøse grupper blir krenket av veldig mye. Skal Facebook bestemme hva som er kultur- og religionskritikk og hva som er hatefulle ytringer? Er det mulig å gi sosiale medier et slikt ansvar?
Vi lever i en tid der terrororganisasjoner som IS bruker sosiale medier svært profesjonelt for å lokke sårbare, unge mennesker til radikalisering og voldsforherligelse. Allikevel er det ikke sikkert at Facebook og andre sosiale plattformer skal ta stilling til alt innhold. Noen ganger er det enkelt å trekke en linje. Når IS holder på med sine videoer er det ingen tvil. På den andre siden kan denne nye loven og kravet om fjerning innen 24 timer bidra til at store pressgrupper innen konservative, religiøse miljøer kan få ytringer og ”poster” fjernet som ikke burde bli fjernet. Innhold som av moderne mennesker oppfattes som kultur-og religionskritikk, oppfattes av andre som hatefullt, og det er ikke Facebook sin oppgave å vurdere.
Amerikanske tilstander?
Slik loven er formulert må Facebook være føre-var og fjerne mer enn de selv kunne ønske for ikke å bli saksøkt. I kjølvannet av den nye loven fra EU, kommer advokater til å tjene seg rike på aktører som vil saksøke de sosiale plattformene for ikke å ha fjernet hatefullt og krenkende innhold innen 24 timer. Da skal det avgjøres i rettssaler rundt omkring i verden hvordan “hatefullt og krenkende” skal tolkes.
Kunstneren Thomas Knarvik ble fjernet fra Facebook fordi han fornærmet en rekke samfunnsdebattanter og politikere med nok så grove satiriske tegninger i typisk Charlie Hebdo-tradisjon, der han illustrerer det han mener er hyklerisk eller dobbeltmoralsk i spesielt den religiøse debatten. Det som skjer er at Facebook får inn en storm av klager og innrapporteringer fra de som mener seg krenket, og Facebook velger da å fjerne satiriske tegninger fordi noen mener de er hatefulle. Men igjen, er det Facebook sin oppgave?
Vi må som aktive brukere være svært bevisst på utviklingen. Samtidig som vi må sørge for at mobbing og trakassering av enkeltindivider må stoppes, må vi også støtte samfunnsdebattanter som står alene mot store grupperinger.
Facebook sensurerer ting vi i Norden synes er helt naturlig. Det kan være en mor som ammer, religionsskritiske innlegg, brystkreftbilder, politisk innhold eller harselering med religion.
Fra Facebook:
What does Facebook consider to be hate speech?
“Content that attacks people based on their actual or perceived race, ethnicity, national origin, religion, sex, gender, sexual orientation, disability or disease is not allowed. We do, however, allow clear attempts at humor or satire that might otherwise be considered a possible threat or attack. This includes content that many people may find to be in bad taste (ex: jokes, stand-up comedy, popular song lyrics, etc.).”
De siste årene har vi voksne vært fjetret av ungdommens evne til multitasking. Vi er stolte av at vi også klarer å ha ipad eller laptop på fanget, mens vi ser på TV, er på Twitter og Facebook, og legger ut et bilde på Instagram. Samtidig.
Vi innbiller oss at ungdommer klarer å lese matte, mens det sier pling, pling, pling på messenger, snapchat, sms.
Hvor mye får du med deg av det Torp sier på TV, når du oppdaterer Facebook-statusen og Twitrer samtidig? Neppe mye.
Kvinner skal være bedre enn menn til å multitaske, og det stemmer nok. Men det er på andre områder enn å være på 4 skjermer samtidig. Kvinners multitasking handler mer om at vi klarer å sette på vaskemaskinen mens potetene koker.
Ikke tro at digital multitasking er særlig effektivt. Du kan ikke snakke med barna dine, samtidig som du sitter med nesen nedi mobilen. De oppdager fort at de får fjerne svar som avslører at her har ikke mor hørt hva de sa, fordi hun faktisk ikke kan konsentrere seg om flere ting om gangen.
Hvis du lurer på hvorfor du trenger Mindfulnes – så er det fordi du multitasker og hjernen og stresshormoner er på Raveparty 24/7.
Derfor er det bare å få Monotaskingen tilbake fort som svint. Gjør én ting om gangen og få ting gjort!
Tenk så deilig!
Puuuh. Endelig kan du stryke ut de oppgavene som du prokastinerte bort fordi du først bare skulle svare på epost og mobil og oppdatere Facebook og surfe nettet. All at once.
Monotasking leve!
(Foto fra Jack Flacco)
Content Marketing har vært det store buzz-ordet de siste par årene. Med andre ord; velfundert bruk av godt innhold som bidrar til god merkevarebygging og salg.
Reklameverdens nye virkelighet:
TV-reklame og en del massekommunikasjon funker fortsatt. Men det er i hovedsak de største aktørene som kan tillate seg så store markedsbudsjetter at det har effekt over tid.
Hvis gjort ordentlig, gir internett alle de små og mellomstore bedriftene de beste muligheter for å kommunisere med sine kunder og skaffe nye.
7 Content Marketing tips:
Hvem er Millennials og hva ønsker de. Les mer.
Hva fikk Burberry fra skyttergravene til digital suksess
Poenget er å være der dine kunder er, være relevant, interessant, engasjere, skape ”word of mouth” – og lyst til å dele. For til sist å konvertere til salg. Dvs. at det må være en lett tilgjengelig ”call to action” i det meste av det som gjøres. Et eksempel er at for hvert nyhetsbrev med nyttig innhold og gode deals, øker salget med et par hundre prosent for aktører innen netthandel.
Vil du vite mer kontakt oss her
Ingalill Sandal, mobil 9282 7559
CELINE SAGENES, KREATIV LEDER I INVOLVE! ADVERTISING.
VI GJØR ET DYPDYKK INN I ET KREATIVT HODE. HVA INSPIRERER? HVA HOLDER KREATIVITETEN I GANG OG FÅR DEN TIL Å BOBLE? BOBLER?
– Hvor lenge har du vært i reklamebransjen?
Siden Facebook.
– Hvorfor valgte du en kreativ vei?
Kreativiteten lå og ulmet allerede fra tenårene av. Det ble produsert en mengde budsjettløse reklamefilmer for flass, kattemat og Levis på jenterommet til stor glede for familien. Så kom det en liten idétørke over noen år, og da var jeg fast innstilt på å begynne på kokkelinjen på Fitjar husmorskole. Det er godt min mor forstod at dette var et lite gjennomtenkt innfall. For det var blant pantonefarger og capaplater jeg hørte hjemme.
– Hva er viktig for å være en god kreativ leder?
Å ha en bra holdning og fremtoning er viktig. Man må være en utadvendt og omgjengelig pådriver som inspirerer og motiverer, være åpen og nysgjerrig, og man må bidra til å utvikle medarbeidere, så vel som seg selv.
I den kreative prosessen snur man alt på hodet, omrokkerer og bygger det opp igjen. I den sammenhengen er det viktig at man kan ”kill your darlings”, snakke med inne- og utestemme, men samtidig lytte, kreere, ha ansvarsfølelse og kunne følge opp prosjektet fra a-å.
Ikke minst skal man ansette folk som er bedre enn seg selv, prøve og feile, være dedikert og ha tillit til sine kolleger.
– Hvor henter du inspirasjon?
Fra folk og fe. Sosiale medier og internett, frisk luft, seminarer, flinke kollegaer og andre kreatører, kjedsomhet kan være ganske inspirerende til tider, reiser, mote og interiør, røverhistorier..
CELINES VALG
Jeg søker inspirasjon en rekke steder på nett – for påfyll og for å nyte.
For inspirasjon:
Modern Toss (Tegneserie)
På Insta:
@Velvetspectrum (design)
@Purienne (foto)
@Andreagentl (foto)
@Erikmarinovich (typo)
@Caseyligon (typo)
@Anorganisedlifedesign (design)
@Jennetliaw (design)
@Harlowandsage (hunder)
@Julieskitchen (matinspo)
@Livscreams (matinspo)
@Lopurnell (matinspo)
@Thehautpursuit (fashion)
– En reklame du husker godt – hvorfor?
Mr W er en reklamefilm produsert for vind og solcelle selskapet Epuron. Filmen har vunnet flere priser og en løve i Cannes. Filmen er sjarmerende og poetisk, og jeg blir litt flau for at jeg har mislikt vind. Castingen er virkelig imponerende og byrået brukte naturlig nok lang tid på å finne den rette karakteren. Blir litt trist …..og ordentlig glad av å se denne.
– Når er du mest kreativ?
Når jeg egentlig ikke har tid…Når jeg gjør mange ting på en gang.
Sex selger. Intet nytt. Sex, kjendiser og dyr. Er oppskriften på viral spredning så enkel? Noen ganger ja. Andre ganger ikke. Men det er uforutsigbart. Noe plukkes opp av noen, sprer seg og tar helt av. Norsk politi sin sommeruniform er nå å se i hele verden på Facebook, mange nettsider og Instagram. Problemet er bare at spredningen skjedde etter at noen har photoshoppet det originale bildet og gjort norsk politi til Chippendale hunks. Kanskje det ikke gjør noe? Norsk politi har allerede et godt rykte, nå også som verdens kjekkeste.
Involve! sin kampanje for sikker sex for RFSU med tre enkle, humoristiske filmer har spredd seg til alle kontinenter, til Huffington Post, Mashable, Newsweek – you name it. Det ligger så klart en solid tanke bak. Men samtidig er det så enkelt at sex og humor uten moral og tunge eksperter har stor effekt hvis målet er å nå ut til flest mulig og få folk til å dele med venner og venners venner. I utlandet får nå Norge skryt for sin måte å drive seksualopplysning på.
Jr. Kommunikasjonsrådgiver / Sosiale medier spesialist