Categories
Aktuelt

Den beste investeringen for markedsføring

Den beste investeringen for markedsføring

FOTO: Involve.

Fotograf og produsent, Øystein Essèn Lundstrøm, er blant landets mest erfarne innen sitt fagfelt. Og Lundstrøm er krystallklar på sine råd: norske bedrifter bør i langt større grad tilpasse seg sitt publikum og benytte riktige virkemidler for å nå frem til sine målgrupper.

 

Fotograf og produsent, Øystein Essèn Lundstrøm, har siden 2001 jobbet med film. Han brenner for å formidle gode budskap og elsker livet bak kameralinsen. 

 

  • – Helt fra jeg var guttunge og fikk mitt første kamera, har jeg brent for livet bak kameralinsen og det å formidle gode budskap. Min rolle er kort og godt å visualisere med levende bilder det budskapet kunden vil ha frem. Ofte oppleves det ikke som en jobb, men noe som fremkaller en følelse av å skape magi. Å skape noe unikt gir overskudd, og jeg foretrekker det fremfor å ligge stille i sofaen, forteller Lundstrøm med et smil.

Foretrukket format hos publikum

Bruk av profesjonell video i markedsføring er ikke bare en økende trend, men også det foretrukne formatet for alle oss som konsumerer informasjon digitalt.  Videoinnhold og levende bilder generelt er utmerket for å fange oppmerksomheten til publikumet og øke konverteringsrater. Samtidig styrker det merkevaren din.

 

Ifølge Forbes så er det 64 prosent mer sannsynlig at noen kjøper eller velger ditt produkt på nettet etter å ha sett en video om det.

Men ikke nok med det;

En gjennomsnittlig internettbruker bruker 88 prosent mer tid på en nettside med film. Brukerne husker budskap bedre når det blir presentert i filmformat enn som tekstinnhold.

– Det føles nesten litt «over the top» å utdype med at digitalt videoinnhold fanger oppmerksomheten langt mer effektivt og øker konverteringsraten dramatisk, sier Lundstrøm.

Enorme gevinster og varierte bruksområder

Med fakta på bordet skulle man tro at bruk av video er en godt integrert del av markedsføringen hos de fleste norske bedrifter. Men dette er ikke tilfelle.

Involve erfarer at mange bedrifter kvier seg fra å investere i videoproduksjon. Og gjengangeren bak reservasjonen er ofte kostnadsbildet.

– Selv om vi har stor forståelse for bedrifter som generelt sett sliter med høye kostnader og svekket innkjøpskraft. Samtidig er vi trygg på at video er blant de mest kostnadseffektive formatene du får tak i, og at du kan få veldig mye igjen for investeringen, sier Lundstrøm og utdyper;

– Det viktigste av alt er at du har en liten tanke om formålet med videoene. Her er det nærliggende at vi hjelper deg med å synliggjøre mulige bruksområder og hvordan en produksjon får lang levetid. Husk at videoene kan redigeres til ulike formål, og deretter anvendes nokså bredt på flere plattformer til bedriften, noe som igjen fører til relative lave kostnader sammenlignet med øvrige tiltak.

Helhetlig tenkning

Samtidig finnes det i dag utømmelig mange bruksområder, plattformer og anledninger for bruk av video;

Lineær TV

Sosiale medier, eksempelvis Youtube, Instagram, LinkedIn og Facebook
Fysiske sosiale arrangementer
Presentasjoner og foredrag
Rekruttering
Corporate branding
Opplæring
Markedsføringskampanjer

– Vi har flere gode eksempler på bedrifter som har kapitalisert på investeringen i flere år etter endt produksjon. Vårt beste råd er derfor at du tenker mest mulig helhetlig. Den enkelte videoen kan ha ubestemt levetid hvis den produseres og anvendes strategisk og på en god måte, avslutter Lundstrøm.

FOTO: Involve.

Øysteins fem beste råd

1. Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon

Tydelig kommunikasjon og informasjonsflyt fra kunde til alle ledd i produksjon avgjørende for kundeopplevelsen og arbeidsflyten rundt filmproduksjon.

2. Ideen må være i tråd med budsjettet man har å jobbe med

Ideen må være i tråd med budsjettet man har å jobbe med.  Ikke alle forstår fullt ut det direkte forholdet mellom kostnad og kvalitet når det kommer til videoproduksjon.  Det er derfor viktig å ha en tydelig dialog rundt dette helt fra starten.

3. Kjenn dine seere

Du kan bare oppnå effektiv video-content hvis budskapet i videoen resonnerer med målgruppen man ønsker å nå. Med det menes at du må forstå hva målgruppen ønsker å se før man setter i gang. 

4. Bedrifter bør ikke kvie seg fra videomarkedsføring

Med videoer kan du nå ut til publikum for å markedsføre produktene dine og oppnå andre markedsføringsmål. Videoer er effektive markedsføringsverktøy fordi de engasjerer og kan fortelle historier.

5. Ha det gøy

Produksjonen i seg selv kan by på mange flotte opplevelser. Har man det ikke gøy så vil det reflektere stort i kundens opplevelse samt det endelige resultatet. 

FAKTA: Videomarkedsføring er helt enkelt bruk av film med den hensikten å promotere virksomheten, produkter og tjenester, eller fremme meningsytringer i samfunnsdebatt. Bruk av video kan i tillegg bidra til å øke din kundebase ved å tilby dine målgrupper relevant informasjon på en engasjerende og interaktiv måte.

 Vurderer du å sette i gang videoproduksjon i bedriften? Ta kontakt med våre kollegaer for en uformell og hyggelig prat:

Øystein Lundstrøm, fotograf og produsent:oystein.lundstrom@involve.no

FOTO: Involve.
Categories
Aktuelt Ledige stillinger om oss Reklame Sosiale medier Sosiale Medier Tips

Vi søker ny tekstforfatter!

VI SØKER NY TEKSTFORFATTER!

INVOLVE TRENGER EN NY “IDA”! ER DU VÅR NYE KOLLEGA?

Ida, vår tekstforfatter slutter og nå trenger vi i Involve! en verdig erstatter. Vi søker en som er:

 

✓ God på ide og utvikling av kreative konsepter
✓ Kan skrive tekster for flere kanaler/flater og ulike type kunder
✓ God kjennskap til digital markedsføring og SOME-spesielt
✓ Har relevant erfaring fra byrå, media eller markedsføring
✓ Trives med et høyt arbeidstempo, å jobbe strukturert og har stor gjennomføringsevne.
✓ Game for en real fredagsquiz

 

Vil du vite mer om stillingen eller kjenner noen du vil tipse, les mer her: involve.no/ledige-stillinger/

Categories
Aktuelt Design PR Reklame

Merkevarer og religion

MERKEVARER OG RELIGION

Professor i marketing på Rice University Jesse H. Jones Graduate School of Business, Utpal M. Dholakia, skriver i Harvard Business Review hvordan organisert religion har påvirket menneskelig atferd i tusener av år. Han mener det ikke er overraskende at flere markedsførere har skjønt at de kan bruke de samme prinsippene for å knytte merkevarer til sine kunder. Noen merkevarer adopterer karakteristikkene fra organisert religion. Religion tilbyr nemlig sine følgere tre hovedfordeler;

    • Et trossystem og kjerneverdier: Det er essensen i enhver religion. Tenk over slogans som ”Impossible is nothing” (Adidas), ”Challenge everything” (EA Games), ”Make the most of now” (Vodafone) – alle verdier man lett kan omfavne, uten at det har guddommelig opphav.

     

    • Symboler, myter og ritualer: Ritualer er atferd som gjentas og følger en slags oppskrift og inneholder en symbolsk verdi. Vi har flere religiøse ritualer i livets faser som dåp, ekteskap, begravelser. Ritualer gir livet struktur og tilhørighet. Mange av oss har også adoptert ritualer rundt merkevarer, som en spesiell måte å spise Oreokjeks på, adoptert spesielle ord som Frappuccino hos Starbucks hver morgen. Forbrukerpsykologer har vist at å lage ritualer for kundene er en god måte å bygge sterke merkevarer.

     

    • Et fellesskap med likesinnede: Gjennom tidene har religiøst og sosialt fellesskap gått hånd i hånd. I dag representerer mange merkevarer ”communities” som fanklubber, sosiale nettverk og møteplasser. Harley motorsykkeleiere har egne arenaer for å møtes og dyrke Harley. Brukerfora hos Apple, HP, Microsoft der fans bruker timevis på å diskutere og løse problemer. Flere merkevarer arrangerer events og fester for sine fans. Redbull og Converse er blant merker som skaper store univers og communities med sine kunder. Tesla-eiere føler de tilhører en Tesla-menighet.
Branddesigntime.com.au

Å knytte til seg kunder gjennom communities og markedsføringstiltak kan styrke merkevaren, men kan naturligvis ikke erstatte nære vennskap, familieverdier og partnerskap. Som markedsførere har man et stort etisk ansvar, samtidig kan mye gjøres som kan engasjere og glede uten å møte moralske dilemmaer.

 

Lykke til!

 
Categories
Aktuelt PR Reklame Sosiale medier

Den voksne forbrukeren

DEN VOKSNE FORBRUKEREN

Hvem tror du påvirker samfunnstrendene mest? De som er yngst eller de som er flest? Det er ofte den siste gruppen. Og hvem er det flest av? Jo, babyboomers fra 50-60-tallet. Altså de voksne forbrukerne. Det er nemlig ingen direkte sammenheng mellom å være ung og trendsetter.

Ipsos har i mange år laget rapporten ”Den voksne forbruker” og presenterte smakebiter på et frokostseminar nylig. De har kartlagt den største gruppen babyboomers siden 2005.

 

Noen interessante fakta fra Cato Svendsen i North Consultants og Lise Campbell Lehne i Ipsos:

 

  • Norge har en befolkning på rundt 5 225 000 mennesker. Det er 1,8 millioner mellom 25 og 50 år, men over 2,3 millioner mennesker over 45 år.
  •  
  • Det er en sterk urbaniseringstrend. 8 av 10 nordmenn bor i byer. Flere av de voksne flytter til byen. I 2014 byttet 686 000 bolig – og trenden er mot tett bebygde strøk og byer. Kun 4% ønsker å bo i landlige omgivelser.
  •  
  • De fleste bytter enebolig med leilighet. 5% av de på 50 år eller mer planlegger å flytte de neste 12 månedene. 42% har planer om oppussing.
  •  
  • Hvorfor flytter de fra hus til byleilighet? De vil kvitte seg med pendlertilværelsen. Spare tid, ha 1 bil, ha tilbud i nærheten.
  •  
  • Og hvem er best i klassen? Unge under 30 år kaster mer mat enn de på 50+. De voksne 50+ trener mer i dag enn for 5 år siden. 26 % ønsker å oppleve nye steder og liker ”weekend-breaks” på 3-5 dager.
  •  
  • De voksne forbrukerne er mestre i impulskjøp og nytelse. De vil inspireres og engasjeres. 70 % av kjøpsbeslutningen tas i butikken. Men de samler inn informasjon fra mange kanaler – nett, print, reklame, og liker ikke irrelevant informasjon og forstyrrende reklame. Nytteverdien er viktigst. De går lei av fjas. Skal du nå de voksne forbrukerne, snakk til dem, på mange kanaler.
  •  
  • 97 % av 55+ er på nett og sosiale medier. Den største veksten på Twitter er blant 55-64 åringer. Og de er på nett gjennomsnittlig 12 timer om dagen.

Googles Vidar Falkenberg fortalte at alle er opptatt av yngre målgrupper, selv om målgruppetenking definert utfra alder er totalt avleggs.

 

Noen punkter:

  •  
  • 71% av dem på 55+ starter med å finne informasjon på nett, før de kjøper noe.
  •  
  • Voksne forbrukere er veldig positive til teknologi, men er også mest bekymret for personvern.
  •  
  • Voksne forbrukere multitasker akkurat som de unge; TV står på, men de er samtidig på mobil og pad.
  •  
  • Voksne forbrukere har i gjennomsnitt 3 enheter på nett; smartphone, pad og PC.
  •  
  • Blant 60+ forbrukere er 7 av 10 på nett hver dag. De har lenge handlet reiser på nett. 91% gjør research på nett. 8 av 10 handler på nett. 1 av 5 innhenter informasjon på mobil, men 1 av 10 handler via mobilen – da flytter de heller kjøpet til PC.
  •  
  • 70% synes nettsider er dårligere på mobil: NB! TILPASS NETTSIDEN MOBIL! Hvis ikke, går de til konkurrentens nettside.
  •  
  • Vær til stede med informasjon tidlig i kjøpsprosessen, når folk gjør research. Tilpass informasjon til nivåer i kjøpsprosessen og tenk omnichannel.

 

”Levealderen i dag er så høy at perioden mellom 60 og 90 år utgjør en tredjedel av livet”, skriver adm.dir. Anita Sindland Dietrichson i Næringsforeningen i Kristandsandsregionen i Dagens Næringsliv 17.2.16. Hun er glad for å ha en utfordrende jobb selv om hun fyller 62 år.

 

Astrid Nøklebye Heiberg påpeker at godt voksne i dag har bedre ressurser, er mer teknologivante, har andre familiemønstre og preferanser enn tidligere generasjoner. Hun ble statssekretær i en alder av 77 år.

 

De vi gjerne kaller ”seniorer” er ressurssterke kunder, som krever god informasjon på mange kanaler.

 

Bestill hele rapporten her: http://ipsos-mmi.no/sites/default/files/Voksen%20redigert.pdf

Categories
Aktuelt Grafisk Reklame

Den 4. Industrielle Revolusjonen

DEN 4. INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN

Demografiske endringer og teknologiske fremskritt kan føre til tap av over 7 millioner jobber innen 2020, i følge rapporten ”The Future of Jobs” av World Economic Forum, presentert på Davos-møtet. IT-kunnskap og kreativitet er blant vinnerne.

Her er jobbkategoriene man tror vil se vekst:

  1. Data-analytikere vil være etterspurt i alle bransjer. Bedrifter trenger hjelp til å analysere all data som genereres via teknologiske løsninger.
  1. IT-spesialister og matematikere vil fortsatt være etterspurt og omfatter programmere, programutviklere, sikkerhetsanalytikere etc.
  1. Etterspørsel etter arkitekter og ingeniører vil forbli stabilt, spesielt vil det være en vekst i etterspørsel etter ingeniører innen biokjemi, nanoteknologi, robotteknologi og materiell. Innen 2020 vil det skapes mer enn 2 millioner jobber globalt innen IT og matematikk, arkitektur og ingeniøryrker.
  1. Spesialiserte salgsmennesker vil bli etterspurt på grunn av teknologiske fremskritt som krever spesialisering i forskjellige fag – mange innen teknologi.
  1. Med raske omstillinger og utvikling trengs fortsatt god ledelse som kan lede endringsprosesser.
  1. Kreativitet kan ingen maskiner erstatte. Kreative yrker som designere, spesielt kommersielle og industridesignere, vil fortsatt være etterspurt.
  1. HR og organisasjonskompetanse vil trenges for å drive kompetanseheving og omskolering av arbeidskraft. 65 % av de spurte sa at de investerer en god del ressurser i økt og ny kompetanse blant ansatte.
  1. Rådgivning innen lovgivning og samfunnsrelasjoner vil fortsatt være etterspurt. Ikke minst nye utredninger og lover innen delingsøkonomi, førerløse biler og annen teknologi som vil endre både arbeidsmarkedet og hverdagsliv.
Categories
Aktuelt Design Grafisk Illustrasjon

Hva gjør deg til en illustratør?

HVA GJØR DEG TIL EN ILLUSTRATØR?

Her kommer fortsettelsen om illustrasjon som et sterkt kommunikativt virkemiddel, spesielt i en tid der det meste digitaliseres og vi til og med nærmest har mistet håndskriften. Involve sin illustratør, Anja Sofie Haugen, har sine tanker og vi vil si at som illustratør er hun viktigere enn noen gang. Den personlige, kunstneriske streken er et sterkt virkemiddel i historiefortelling.

Hvorfor ble du illustratør?

 

Jeg tror ikke nødvendigvis man “blir” illustratør, men at man “er” det. Jeg har ikke “lært” å tegne, det har sittet i meg fra jeg var liten. For meg som vokste opp på landet, uten for mange underholdningstilbud, ble det mye tid med blyant i hånden. Med to foreldre som begge var interessert i kunst og kultur, falt det meg helt naturlig å sitte i timevis å tegne.

 

Barnebøker som Morgentåkedalen, illustrert av Ronald Jakobsen, var blant favorittbøkene.

 

 

Tuvstarr-296x300

Hva er dine inspirasjonskilder?

 

Jeg blir megainspirert av musikk. For meg er musikk tett knyttet opp til fantasi og skaperevne fordi musikken skaper stemninger og følelser som gjør det lettere å visualisere det jeg har sett for meg. Visuell kunst inspirerer meg også. Det er særlig Frank Frazetta, med sine fantastiske malerier og tegninger som utmerker seg. Hans mørke og overdrevne kunstverk har gjort et uslettelig inntrykk. Illustrasjoner av John Bauer og Theodor Kittelsen åpnet en magisk verden for meg. Elsa Beskov sine illustrasjoner likeså.

For ikke å glemme min far. Han var treskjærer og rosemaler, og var veldig flink til å tegne. Jeg, som mange andre, har latt meg inspirere av de gamle heltene innen grafisk design generelt; Paul Rand, Saul Bass og Herb Lubalin, for å nevne noen. Detaljene til Zbigniew M. Bielak – polsk kunstner og illustratør – er imponerende.  Det henger et par malerier av Alphonse Mucha på veggen min hjemme, noe som vitner om hva jeg syns om kunsten hans.

Hva kunne du ønske som illustratør?

Mitt høyeste illustratørønske er at flere skjønner at illustrasjon ikke bare betyr tegning for hånd på ark- men at det innebefatter så mye mer! Illustrasjon er en del av menneskehetens historie, og er en enestående mulighet til å uttrykke seg og til å formidle. Jeg ønsker også at folk ikke glemmer å være taktile. Det er for meg noe helt eget å holde et kunstverk i egne hender. Det har en tredimensjonal virkning og gir økt innlevelse gjennom berøring.

 

Jeg vil også takke avdøde Paul von Brunschot, kreativ leder i WSOC, som trodde på meg  og så mitt potensial i en tid da jeg selv var usikker.

Skjermbilde-2015-11-10-kl.-14.30.08-300x288-300x288
Categories
Aktuelt Sosiale medier

FOMO, YOLO, SWAG

FOMO, YOLO, SWAG

Dato

Kategori

Med sosiale medier og sms har slangspråk utviklet seg på et merkelig vis; akronymer – ord som er laget av forbokstavene til et uttrykk.

 

Oldiser får ikke alt med seg, og ungdommen kan ha noen akronymer for seg selv. Norsk og engelsk blandes til «norsklish». Det viser rett og slett at de behersker engelsk veldig bra.

 

Noen er redde for at det norske språket forringes. Andre sier at språklig utvikling er helt naturlig. Nynorsk er kunstig konstruert. Bokmål er en miks av dansk, norsk med låneord fra engelsk, tysk, fransk, latin. Språk er ingen statisk organisme. YOLO. DNO.

 

Så hvis du har FOMO (Fear Of Missing Out) er du egentlig SWAG (stilig – men også Secretely We Are Gay). Send ‘SUP (What’s up) og få svar WFS (weird and funky stuff). Lol. FFS.

 

BRB! Nå skal jeg ha meg en seanse GOT.

 

Noe du lurer på? Her kan dere slå opp det meste:

 

https://blog.bufferapp.com/social-media-acronyms-abbreviations

http://internetslang.com/

 

CYA later.