Er virkelig all PR god PR?
Du har sikkert hørt uttrykket: “All PR er god PR.” Det er en påstand som stadig dukker opp i kaffepauser og kommentarfelt, ofte ledsaget av et oppgitt sukk eller et skeptisk blikk. Men stemmer det egentlig? Svaret er både ja og nei – og kanskje. Det kommer nemlig an på hvem du er, hva som står på spill, og ikke minst hvordan du håndterer stormen. Et dårlig intervju eller opptreden kan skade mer enn ti gode pressemeldinger. Likevel klarer noen å komme styrket ut av negativ omtale. Hvorfor? Det handler åpenhet, ærlighet og ekte mennesker bak fasaden.
Funker faktisk negativ oppmerksomhet?
La oss starte med et par eksempler der det kan se ut som om negativ oppmerksomhet har fungert.
I 2018 opplevde den amerikanske fastfood-kjeden KFC at deres kyllingleverandører i Storbritannia gikk tomme for kylling. Dette resulterte i at de måtte stenge halvparten av sine restauranter på det britiske markedet.
Ved å være åpne om utfordringene og ikke velge den enkle løsningen med å skylde på leverandøren, samt bruke humor og selvironi i kommunikasjonen, klarte de å snu en krise til noe de aktivt kunne bruke i kommunikasjonen ut mot kunder og samarbeidspartnere. Måten KFC håndterte denne krisen på, og gjorde den til en positiv PR-kampanje for merkevaren, reddet ikke bare deres omdømme, de vant også kundenes tillit.
Mímir Kristjánsson er en synlig politiker som har en tydelig stemme i samfunnsdebatten. Nylig stod han frem med sine alkoholproblemer, som ga mye sympati og forståelse. Ved å være åpen og ærlig om sine problemer, fremstår han mer troverdig som politiker – som, skal vi være ærlig, er et yrke som ikke scorer høyest på troverdighetsskalaen.
Ved å vise dine svakheter, kan dette brukes som en styrke, spesielt om du er folkevalgt. Mímir Kristjánsson er i dette tilfellet «en av folket».
Når dårlig PR er… dårlig PR
Men så har du eksemplene der det å havne i medias søkelys ikke akkurat er en gavepakke.
Vi trenger ikke å gå lenger enn til Erna Solberg og habilitetssaken rundt ektemannen Sindre Finnes aksjehandler. Etter flere måneder, kom det til slutt frem at Erna Solberg uttalte at hun burde ha hatt bedre oversikt over de aksjehandlene som ble gjort mens hun var statsminister. Da var skaden allerede skjedd, og å vinne tilliten tilbake kan vise seg å være vanskelig.
Mange velgere stiller nå spørsmål om dømmekraft og åpenhet, og det kan få konsekvenser for Høyre ved neste valg. Når en partileder mister noe av det tillitskapitalen bygger på, kan det smitte over på hele partiet, uansett hvor solid politikken måtte være.
Kan man snu en negativ historie?
Ja, men det krever: tid, tydelighet og troverdighet. Disse tre punktene påvirker bedriftens omdømme.
Hvor viktig er da omdømmet til en bedrift? I følge Ipsos’ omdømmerapport er det svært viktig, fordi du vil bli trodd, hørt og får delta.
Se på Jens Stoltenberg. I sine første år som partileder ble han oppfattet som noe stiv og grå. I dag har han status som en av Norges mest respekterte ledere, mye på grunn av hvordan han håndterte 22. juli. Han var menneskelig, tydelig og til stede, og det forandret folks oppfatning av ham for alltid.
I næringslivet har vi sett lignende snuoperasjoner innen omdømme. Posten Norge slet lenge med kritikk på treg levering, samtidig som postbud fryktet for jobbene sine på grunn av digitaliseringen. Under pandemien for eksempel, fikk de et kraftig oppsving, og demonstrerte hvordan Posten sitt tjenestetilbud raskt kan tilpasse seg endringer i markedet.
Ved introduksjonen av pakkebokser, konseptet «Urban Home Delivery» og en stadig større flåte av elektriske kjøretøy, har Posten vist at de satser tungt på innovasjon og miljøvennlige løsninger. Dette har ført til at Postens omdømme har steget betraktelig de siste årene: Fra en 21. plass på Ipsos omdømmerapport i 2019 til 5. plass i 2024.
Ved å være ærlige på endringene og samtidig satse tungt på bærekraft og ny teknologi, har de klart å flytte historien fra nedbygging og usikkerhet til innovasjon og tilgjengelighet. De leder an og tilpasser seg endringene, i stedet for å bli offer for dem.
Så hva er det som gjør at vi tror på noen?
Autentisitet. Det lille udefinerbare som gjør at vi kjenner igjen mennesker og bedrifter som ekte. Det handler om sammenheng mellom ord og handling. Om å vise både styrke og sårbarhet. Om å være konsekvent – ikke nødvendigvis perfekt.
Folk og virksomheter som oppfattes som genuint ekte, deler ofte dette:
• Personlighet: De tør være seg selv – også når det er upopulært.
• Uforbeholdenhet: De eier egne feil og svakheter.
• Konsistens: De endrer ikke personlighet etter hvilket kamera som står på.
Så, er all PR god PR?
Ikke nødvendigvis. Men all PR kan bli til noe godt hvis man tør å møte opp med ærlighet, strategi og et ekte engasjement.
Vil du vite hva dette kan bety for deg?
Effektiv kommunikasjon starter med innsikt og åpenhet.
Vi bidrar gjerne med både strategisk blikk og praktisk gjennomføring.
Ta kontakt, så finner vi ut hva som kan løfte din synlighet og troverdighet.
